.bareanneli

Jeg har lenge vært svært glad i en person. Jeg og denne personen møttes tidligere i sommer. Gjennom felles bekjente traff vi hverandre en solfylt dag i en park i Oslo. Vi begynte å snakke sammen. Senere endte det med at vi dro å shoppet sammen ved flere anledninger. Fire dager på rad var i sammen. Det hele fungerte utrolig bra. Vi trivdes begge godt i hverandres selskap. Noen dager senere møttes vi igjen i en park, etter at vi hadde drukket litt tok han initiativ til å kysse meg. Det var så utrolig deilig. En ubeskrivelig følelse. Umulig å sette ord på det. Vi møttes flere ganger fremover. Vi kysset, klemte, holdt hender, og oppførte oss som kjærester. Likevel visste begge godt at dette kun ville holde gjennom sommeren. For etter sommeren skulle denne personen reise vekk.

Vi møttes et par ganger i uka. Det var fortsatt bra. Likevel var det vanskelig å vite at han skulle reise. Jeg skulle så gjerne ha han her. Jeg var glad i han, han var glad i meg. Jeg sa det til han, men ofte var svaret lite givende. Likevel visste jeg hva han mente, han synes bare det var fælt å vite at han skulle reise fra meg. Over de neste ukene sov han over hos meg, jeg sov over hos han. Det var aldri noe press om at det skulle skje noe. Vi bare lå der inntil hverandre. Kroppene tett. Med hodet mitt på hans arm. Vi kysset og snakket til langt utover natten. Dagen etter våknet vi ved siden av hverandre. Det å ligge der å se på han mens han sov, og vite at for de neste minuttene ville jeg være hans og han min. Det hele var fantastisk. Dette skjedde flere dager. Etter hvert følte han at jeg begynte å ta ting for seriøst. Samtidig slet han veldig med at han skuller reise fra meg. Likevel var det lite han fikk gjort med dette. Det visste jeg også. Det å avlyse planer og drømmer for et forhold i så ung alder, er noe som stort sett annet aldri vil bringe med seg sorg. Han begynte å ignorere meg. Han snakket ikke med meg uten at jeg måtte ta initativet til det. Jeg måtte drive frem samtaler. Jeg foreslo at vi skulle treffes. Disse tilbudene slo han lett fra seg, om at han skulle holde seg et par dager hjemme, eller at han ønsket distanse. Dette gjorde meg svært lei meg. Var likevel ikke stort jeg fikk gjort med det, men det gikk sterkt innover meg.

Etter hvert våget jeg meg til å ta det opp med vedkommende. At jeg følte det var ille å bli avslått til fordel for en tv. Venner hun ikke liker. Eller andre jenter. Jeg ble bare mer og mer lei meg. Jeg var dypt forelsket i personen, og håpet egentlig at jeg skulle få være hos han i sommer. Men det ville ikke han. En dag møttes vi i byen for et felles ærende. Jeg hjalp han med å få fikset noen saker. Han ga meg inntrykket av at han ville treffes, og spurte ivrig når vi ville se hverandre igjen. Jeg sa at jeg ikke visste, i og med at jeg måtte jobbe, og at vi måtte avtale dette senere. Dette var siste gangen jeg så han, i godt lag. Senere endte stort sett alle våre samtaler i diskusjoner. Han ville ikke snakke om det, det ville jeg. Samtalene dreide seg fort over til å kalle hverandre stygge ord. Sist gang vi snakket sa han at jeg fikk ha lykke til i livet, og at han ikke hadde behov for slike som meg i livet sitt. Jeg ble lei meg, og gråt, inni meg, noe jeg gjør fortsatt. I fire uker har jeg grått, inni meg. Hva skal jeg gjøre?

Uansett. er så mye mer som også har skjedd. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har sagt ting som kan ha gitt intrykk av at jeg ville holde på det gode forholdet vi hadde. Likevel mener jeg at man da burde si ifra om at ting blir for seriøst, enn å bare ignorere. Jeg ble i hvert fall veldig lei meg over han taklet det som han gjorde. Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert hvis han hadde sagt ting som de var, men jeg tror ting ville gått annerledes. Jeg var utrolig klar for kunne beholde han som en svært  god venn, en som jeg kunne snakke med når jeg var lei meg, glad eller i andre sinnstemninger hvor det kan være greit å snakke med en av motsatt kjønn. Uansett slik ville det ikke gå. Han ville helt klart noe annet. Derfor er jeg nå lei meg. For fjerde uken på rad.

Uansett, her er dagens låt: Moby - Why Does My Heart Feel So Bad?

Endelig. Endelig. Endelig. Etter en stund med dårlig vær kunne vi endelig gå utenfor døren i solskinn. Etter en stund med mørkt og ekkelt vær kunne vi endelig nyte Oslo i solskinnet. Selvom det nå er litt mørkt utenfor døren, fikk vi i det minste litt blå himmel og sol tidligere på dagen. Selv om det meste av det ble tilbrakt inne på en av oslos videregående skoler, så må jeg si at det gjorde meg glad.

I dag var min andre dag på en osloskole. Jeg går som nevnt tidligere på medier og kommunikasjon. Er egentlig litt kjipt, for har enda ikke turt å snakke ordentlig med noen. synes det er litt ekkelt å ta kontakt med nye mennesker, spesielt når det er så mange som kjenner hverandre fra før av. Skulle ønske noen kunne ta kontakt med meg, sånn at jeg slapp å gå alene i hvert eneste friminutt. Er så utrolig kjedelig å måtte sitte der i et hjørne for seg selv, mens man ser på alle de andre som snakker, ler og har det koselig.

Uansett fikk jeg en gladmelding i dag, og det var at jeg ikke trenger å jobbe før til neste uke. Selvom det betyr mindre penger, så er det like greit. er egentlig litt godt å slippe unna stresset med å både å jobbe og gå på skole samtidig, i hvert fall når skolen starter. burde være godt å få en sløv start på skoleåret.

By the way, er det noen dere ute som kjenner til noen gode nettbutikker hvor man kan få handlet klær. Trenger ikke å være norske, hvor som helst fungerer egentlig bra.

Dagens låt blir idag: Marit Larsen - Under the surface <3 elsker den låta :)

Dagen idag har vært rimelig average. Bortsett fra at jeg startet på skolen idag, som jeg skrev tidligere så var det en merkelig og interessant opplevelse. Kjente ingen på skolen jeg begynte. Virket ut som de fleste var hyggelige og sånn. Men fleste kjente hverandre fra før, og hadde ulike klikker. Da er det fort vanskelig å ta initiativet til kontakt. Uansett så var vi der så kort. Regner med at det blir bedre imorgen, tror ikke dere også det?

Idag var jeg på jobben. Jobber som nevnt på en cafe i sentrum. Idag var det helt stappa, så ut som om ingen hadde tid til å lage mat hjemme, så jeg måtte stå i. Kom en kjekk gutt innom også. Han smilte pent til meg. Han var kjempesøt :D Var uansett kjempestressende. Masse kunder, og alle stort sett dritsure, og kjefter fordi de ikke får maten sin på 2 sekunder. Hater det.

Ikveld har jeg bare hørt på musikk, mens jeg har ventet på at mamma skulle lage middag. Fiskeboller. Funker greit, selv om det ikke er yndlignsretten min, for å si det slik. Uansett fant jeg et par jeans på Freudian Kicks jeg har lyst på <3 Synd at jeg tjener så dårlig, må jobbe i 16 timer for å få råd til de buksene på tilbud, det er to og en halv arbeidsdag. Jaja, får vel være med drømmen inntil videre. Godt man har Uff og Fretex <3

Heiiii <3  jeg heter anneli og er 15 år, snart 16 da. Jeg bor i hovedstaden Oslo, og begynte på videregående i dag. Spennende opplevelse egentlig. Første dag på en helt ny skole, med helt nye mennesker. startet ikke sammen med noen jeg kjenner. var egentlig veldig skummelt. turte ikke å snakke med noen egentlig. jeg skal gå på medier og kommunkasjon. og gleder meg til et skoleår fylt med foto og sånt.

Om meg

Som sagt er jeg 15 år, fyller år i november. da skal jeg ha et sweet sixteen party i rene mtv-style. Nei da, har nok verken penger, eller nok venner til at det skulle være noe poeng. Jeg bor sammen med mamma, fordi pappa stakk av når jeg var 1,5 år. Har ikke hatt kontakt med han siden, og tror ikke han vil ha kontakt med oss heller. Jeg har også en lille bror som er 5 år yngre. Han er stort sett veldig koselig, men innimellom er han utrolig irriterende. Dere som har lillebrødre vet vel sikkert godt hvordan det er.

I sommer har tiden stort sett gått med til å sitte på pcen, hvor jeg leser blogger (har vurderte å blogge selv lenge, men aldri turt liksom, men nå kaster jeg meg ut i det), hører litt for mye på musikk, ser på flickr-album og stort sett kjeder meg. Har ikke bodd i oslo så lenge, så har ikke egentlig så mange venner her. Klarte heldigvis å få meg en jobb rett før sommeren, så har heldigvis hatt den å gå til stort sett hver dag, sånn at jeg har sluppet å kjede meg i to måneder sammenhengende.

Om to timer starter jeg på jobb ogjen. Jeg jobber på en cafe i Oslo sentrum. Hvor jeg serverer mat til travle og stressede mennesker. egentlig dritkjipt, og lønna er egentlig utrolig dårlig. Men jeg får penger, slik at jeg kan trøsteshoppe så mye jeg vil :))))

Legg gjerne igjen en kommentar :)

Dagens låt: Estelle feat. Kanye West - American Boy